Vi har gratis medlemskap – meld deg inn i dag og få en termokopp i velkomstgave!

Postet av Holistisk Forbund den 17. Nov 2021


Kjenner du gjenklang i vårt verdigrunnlag?  Da vil vi gjerne ha deg som medlem hos oss! Er du allerede medlem og ønsker deg en kopp? – Verv en venn og få hver deres dryppsikre termokopp!

Holistisk forbund er en livssynsorganisasjon for dem som søker kunnskap og refleksjon omkring åndelige spørsmål ubundet av dogmer og tradisjonelle trosretninger. Fra 1.1.21 er medlemsskap hos oss gratis for hovedmedlemmer, mens støttemedlemskap koster kr. 400 pr. år. Det er enkelt å melde seg inn hos oss.

Er du medlem i statskirken eller et annet tros- eller livssynssamfunn må du først melde deg ut der. Link til utmelding av statskirken og innmelding hos oss finner du her.


Er du allerede medlem og ønsker deg en kopp?                       

Verv en venn og dere får hver deres kopp. For å bli registrert som verver MÅ den som blir vervet oppgi ditt telefonnummer ved registrering av medlemskapet. Det gjøres etter innlogging med bankID. Husk å fortelle at medlemskap er gratis for hovedmedlemskap, mens støttemedlemskap koster kr 400 pr. år.




HELSA FØRST! Er mva på helserettet behandling samfunnsøkonomisk klokt? Litteraturhuset 24.8

Postet av Holistisk Forbund den 6. Aug 2021

Holistisk Forbund inviterer i samarbeid med Fritt Helsevalg, Hvite Ørn og Mvafribehandling.no til innlegg og debatt omkring verdien av alternativ og komplementær behandling.  Trykk les mer for link til opptak på Youtube!

 

Litteraturhuset tirsdag 24. august fra kl. 19.00-21.30 – begrenset antall plasser

Arrangementet blir streamet til vår Hjemmeside og på vår Facebookside.

Er mva på helserettet behandling samfunnsøkonomisk klokt?

Vi mener svaret på dette er et rungende nei, men politikerne er ikke på linje med verken brukere eller utøvere av Komplementær og Alternativ Medisin (KAM). Vi har derfor invitert brukere, utøvere, utøverorganisasjoner og politikere til innlegg og debatt og ser frem til en informativ og engasjerende kveld.

Program for HELSA FØRST!

Det er gratis adgang, men begrenset antall plasser. Påmelding til fysisk oppmøte på Litteraturhuset gjøres ved å sende en mail til Victoria@holisme.no.  Arrangementet blir streamet til på vår youtubekanal. Her er link til streaming:

HELSA FØRST! Youtube

Har du ikke bestemt deg for hvem du vil stemme på ved årets valg, kan det hende det blir klarere for deg på Litteraturhuset eller hjemme i egen stue tirsdag 24.august.

Vel møtt!

——

I forbindelse med planleggingen av arrangementet tok arrangementskomiteen også initiativ til en fellesaksjon der vi inviterte utøverorganisasjoner registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund til å signere. Initiativtakerene samt 26 utøverorganisasjoner registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund har signert «Fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling utført av registrerte behandlere». Fellesaksjonens grunndokument ble 3. august sendt til alle politiske partier, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og sosial departementet og tilsvarende komitéer på Stortinget, samt til statsministerens kontor og pressen.

LINK til Fellesaksjonens grunndokument

Om Holistisk Forbund

Holistisk Forbund er en livssynsorganisasjon som er opptatt av helhetlig tankegang på alle felt, og vi er ikke villige til å akseptere innføringen av mva på helserettet behandling som en avsluttet sak. I vårt verdigrunnlag står det bl.a.:

«Holistisk Forbund mener det trengs økt kunnskap om og bruk av behandling som kan styrke kroppens selvhelbredende krefter. Vi vil jobbe for at behandlingsformer innen komplementær og alternativ medisin (KAM) anerkjennes og profesjonaliseres. Holistisk Forbund ønsker mer dialog,
erfaringsdeling og samarbeid mellom KAM og skolemedisin. Det vil kunne bidra til mer helhetlig og individuelt tilpassede tilbud hvor alle aspekter ved mennesket ivaretas.

 

Som livssynsorganisasjon får vi statsstøtte pr. hovedmedlem. Derfor har vi valgt å gjøre det gratis for deg å være hovedmedlem hos oss. Støttemedlemskap koster kr. 400,- pr. år.

Ønsker du å melde deg inn gjør du det enkelt ved hjelp av bankID på HER




Fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling – pressemelding

Postet av Holistisk Forbund den 3. Aug 2021

Utøver- og brukerorganisasjoner krever gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling. Påslaget på 25 % mva på alternativ og komplementær behandling, som ble innført fra 1. januar i år har medført at mange ikke lenger har råd til den helsebehandlingen de trenger. En så stor prisøkning straffer de som tar ansvar for sin egen helse. De mest utsatte er unge, studenter, deltidsarbeidende, sykemeldte, lavtlønnede og uføretrygdede. Kantar helsepolitiske barometer 2021 viser til at 54% vil gå sjeldnere til behandling når prisen stiger med 25%. Færre vil oppsøke helsefremmende og forebyggende tjenester. Konsekvensene kan bli at presset på offentlige helsetjenester øker.

26 utøverorganisasjoner registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysund, har signert «Fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling utført av registrerte behandlere». Fellesaksjonens grunndokument har i dag blitt sendt til alle politiske partier, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og sosial komitéen og tilsvarende komitéer på Stortinget, samt til statsministerens kontor. 

Vi er mange som ønsker at konsekvensene av dette mva-påslaget løftes frem i valgkampen, og som undrer oss over om dette var en samfunnsøkonomisk klok avgjørelse.

Å fjerne mva-unntaket går mot Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om at alle skal få tilstrekkelig helsehjelp og at en må etablere bedre samarbeid mellom komplementær- og alternativ medisin (KAM) og det etablerte helsevesenet. Vi mener at innføringen av mva på KAM fører til at helsetilbudet i Norge blir svekket!

Det er Holistisk Forbund i samarbeid med Fritt Helsevalg, Hvite Ørn og mvafribehandling.no. som har tatt initiativet til en fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling utført av registrerte behandlere.

Holistisk Forbund er en livssynsorganisasjon som er opptatt av helhetlig tankegang på alle felt. I vårt verdigrunnlag står det bl.a.

 

«Holistisk Forbund mener det trengs økt kunnskap om og bruk av behandling som kan styrke kroppens selvhelbredende krefter. Vi vil jobbe for at behandlingsformer innen komplementær og alternativ medisin (KAM) anerkjennes og profesjonaliserer. Holistisk Forbund ønsker mer dialog, erfaringsdeling og samarbeid mellom KAM og skolemedisin. Det vil kunne bidra til mer helhetlig og individuelt tilpassede tilbud hvor alle aspekter ved mennesket ivaretas.»

 LINK til Fellesaksjonens grunndokument

Følgende utøverorganisasjoner har valg å tilslutte seg:

Norges Massasjeforbund, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Norsk Gestalt-terapeutforening, Norges Landsforbund av Homøopraktikere, Nevrorefleksologforeningen, Enhetsterapiforeningen, Norsk forening for Psykosynteseterapeuter, Norsk forening for EQ-terapeuter, Norsk forening for Analytisk Psykologi, Norsk Traumeterapeutforening, Det Norske Healerforbundet, Norsk Psykosynteseforening, Norsk forening for Integrativ terapi, Norsk forening for integrative og komplementære terapeuter, Kunstterapiforeningen Norge, Norsk Spiritualistisk Healerforbund, Norsk Forbund for Psykoterapi, Psykodrama-foreningen i Norge, Norsk Helse-coachforbund, Forening for Ernæringsveiledere med bachelor i ernæring, Forening for Coaching og NLP, Norske Rosenterapeuters Forening, Den Norske Kinesiologforeningen, Norsk Forbund for Hud og Kroppspleie, Foreningen for Thaimassasje i Norge, Norske Kvantemedisinere.

Holistisk Forbund arrangerer også (i samarbeid med Fritt Helsevalg, Hvite Ørn og aksjonen mvafribehandling):

«HELSA FØRST! Er mva på helserettet behandling samfunnsøkonomisk klokt» Tirsdag 24. august kl. 19.00-21.00, det vil bli streamet.

Informasjon og program for HELSA FØRST!

 

Om Holistisk Forbund

Holistisk Forbund er en livssynsorganisasjon som er opptatt av helhetlig tankegang på alle felt, og vi er ikke villige til å akseptere innføringen av mva på helserettet behandling som en avsluttet sak. I vårt verdigrunnlag står det bl.a.:

«Holistisk Forbund mener det trengs økt kunnskap om og bruk av behandling som kan styrke kroppens selvhelbredende krefter. Vi vil jobbe for at behandlingsformer innen komplementær og alternativ medisin (KAM) anerkjennes og profesjonaliseres. Holistisk Forbund ønsker mer dialog,
erfaringsdeling og samarbeid mellom KAM og skolemedisin. Det vil kunne bidra til mer helhetlig og individuelt tilpassede tilbud hvor alle aspekter ved mennesket ivaretas.

 

Som livssynsorganisasjon får vi statsstøtte pr. hovedmedlem. Derfor har vi valgt å gjøre det gratis for deg å være hovedmedlem hos oss. Støttemedlemskap koster kr. 400,- pr. år.

Ønsker du å melde deg inn gjør du det enkelt ved hjelp av bankID på HER



Politikerne påberoper seg definisjonsmakt i forhold til om komplementær- og alternativ medisin gir befolkningen helsegevinst (pressemelding)

Postet av Holistisk Forbund den 23. Mar 2021

 Men det må da være brukerne, som erfarer høy grad av helsegevinst, som bør ha denne definisjonsmakten?


 Av organisasjonssekretær Victoria Scheel Haarstad

Hvem er de rette til å bedømme om det oppnås helsegevinst for den enkelte som velger å benytte komplementær- og alternativ medisin (KAM)? Er det Finansdepartementet, helse- og omsorgskomitéen, eller er det brukerne som opplever at KAM gir dem økt livskvalitet og evne til å stå i arbeid? Både brukere og utøvere av KAM erfarer at det gir helsegevinst. 

Har Finansdepartementet virkelig funnet enn fornuftig og lønnsom inntektsmulighet ved å legge 25% på KAM? Har de husket å ta med i beregningen at det for mange av brukerne vil medføre at de ikke har råd til det antall behandlinger de trenger for å fungere i hverdagen, og for å stå i arbeid?

Har de tatt med i beregningen at mange av terapeutene jobber deltid og vil ende i arbeidsledighetskøen fordi de ikke klarer å opprettholde inntektsgrunnlaget sitt?

Har de tenkt på at det for mange også handler om verdien av å bli sett, hørt og berørt fysisk og psykisk? Og at det etter over et år med Covid-19 har blitt et økende behov for nettopp dette for langt flere personer enn tidligere?

Legene har sjelden tid til å lytte, fysioterapeutene har nærmest sluttet med å massere slitne og stressede kropper, og setter av 20 minutter til hver klient. Et typisk særpreg for de fleste utøvere av KAM er at de setter av god tid til hver klient. Det blir ikke bare gitt behandling eller terapi, det er også verdifulle menneskemøter. De som av ulike årsaker velger å benytte seg av KAM betaler allerede alt av egen lomme, de avlaster presset på den offentlige og private helsetjenesten. For brukere av KAM finnes ingen frikortording. Er det da riktig at de i tillegg skal betale 25% moms? Politikerne hevder at det bare er placeboeffekten som gjør at de opplever effekt, så da har det ikke verdi.

Nå er vi selvfølgelig ikke enig at all effekt av KAM skyldes placebo, så absolutt ikke. Det finnes over 100 ulike behandlingsformer som sorterer under KAM, og den faktiske effekten kan i mange tilfeller dokumenteres både gjennom forskning og erfaring. Mange former for massasje og psykoterapiretninger kan nevnes som benyttes av mange.

La oss se litt nærmere på den såkalte placeboeffekten, hva er det egentlig? Er det bare juks, eller er det et rungende bevis på at vi har evnen til å helbrede oss selv dersom vi tror at noe virker? At tankens kraft ikke har fått det fokus og annerkjennelse som den fortjener? Å stimulere befolkningen til å tenke positivt omkring egen helse og helbredelsesevne virker! Også i medisinske forskning ser man gode resultater av placebomedisinen fordi referansegruppen trodde de fikk medisinen som skulle testes ut. Hva er grunnen til at placeboeffekten ses på som verdiløs fra medisinsk hold? Det er fristende og svært nærliggende å anta at dette handler om penger. Hvis ikke, hvorfor forskes det ikke mer på placeboeffekten? Kan vi tenke oss friske om vi tror sterkt nok? På hvilken annen måte påvirkes vi av hva vi tenker og tror? Hvordan kan vi skape bedre liv for oss selv ved å utnytte placeboeffekten til det fulle?

Handler den nedlatende holdningen fra flere politikere, legemiddelindustrien og apotekere om at de vil miste inntekter om folk får opp øynene for verdien av KAM og placebo? Hos utøvere av KAM stimuleres klientene til å ta ansvar for egen helse, mens hos legene letes det etter diagnoser og skrives ut resepter på kjemisk medisinering så fort man har vondt noe sted eller sliter med psykiske plager.

Det snakkes om at vi allerede nå har arbeidsunderskudd, og er avhengig av arbeidsinnvandring i mange bransjer. Det fødes for få barn og det blir bare flere og flere eldre. Er det ikke da viktigere å styrke det totale helsetilbudet, og la folk bestemme selv og velge det de opplever gir helsegevinst ut fra egen erfaring? Om svært mange utøvere av KAM må gi seg fordi de ikke lenger får nok klienter vil dette belaste et allerede overbelastet helsevesen.

Vi mener at all helserettet behandling uavhengig av om det er innenfor det offentlige eller private, komplementære eller alternative skal være fritatt for merverdiavgift.

Vi krever at:

  1. vedtaket om å innføring merverdiavgift på KAM konsekvensutredes grundig av et utvalg der også brukere og utøvere er representert.
  2. merverdiavgiften oppheves frem til dette er gjort på en grundig måte, dvs. at alle stemmer i debatten rundt dette tas på alvor
  3. det settes av penger til forskning på placebo-effekten - hvordan tankesett og tro på kroppens og psykens egen helbredelsesevne påvirker den fysiske og psykiske helsen vår.


----

En annen ting er pressen, denne pressemeldingen ble sendt til svært mange aviser og kun en valgte å trykke den. Vi vet at det er svært mange som har hendvendt seg til pressen i denne saken, men også at denne siden av saken får lite eller ingen spalteplass, så et annet betimelig spørsmål er, har vi egentlig ytringsfrihet i Norge?

 




Holistisk Forbund tar sterkt avstand fra drapstrusler rettet mot stortingspolitiker Stensland og hans familie! (pressemelding)

Postet av Holistisk Forbund den 23. Mar 2021


 Av Styreleder Kari Bansal


Holistisk Forbund ser det som en menneskerett å velge behandling i tråd med eget livssyn. Vi mener også det er en menneskerett å ytre seg og delta i et demokrati. Drapstrusler mot politikere som utfører sitt embete er helt og holden uakseptabelt og noe vi fordømmer på det sterkeste. 


Holistisk Forbund har engasjert seg mot innføring av MVA på alternativ behandling fordi vi vet det er mange som har fått god hjelp av alternative behandlere. Vi mener innføring av MVA rammer mennesker som trenger behandling økonomisk.

Vi kommer fortsatt til å engasjere oss mot MVA på alternativ behandling. Vårt engasjement er basert på respekt for menneskerettigheter. Vårt bidrag i debatten er kunnskapsbasert, og vi fordømmer alle former for trusler mot meningsmotstandere. Trusler rammer enkelt personer på det styggeste og ødelegger samfunnsdebatten.


Dialoggruppe

Postet av Holistisk Forbund den 18. Mar 2021

Dialog er et av kjernepunktene i vårt holistiske livssyn.

Vi mener det er helt avgjørende at mennesker kan møtes til likeverdig og konstruktiv dialog om tema og saker som gjør oss forskjellige.

Mangfold av både meninger og ytringer er et gode, og møte mellom disse er veien for at vi skal kunne fortsette vår utvikling som individer og samfunn.


 


Holistisk Forbund har startet flere dialoggrupper i Oslo. Her kan man få anledning til å ta opp viktige temaer som opptar en.


Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn er en samlende organsiasjon for alle tros- og livssyn. De har et pågående dialogarbeid rundt omkring i Norge for å forhindre ekstremisme og for å rydde av veien missforståelser mellom ulike trossystem. Vi støtter opp om dette arbeidet.


Vi følger også STLs dialogplakat.


STL – Dialogplakat


1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen og slik at alle kommer ut som ”vinnere”.


2. Dialogen følger idealet om å ”spille hverandre gode” der alle hjelper hverandre å bidra på best mulig måte.


3. Ikke alle dialoger behøver å ha et mål, men hvis den skal ha det, bør deltakerne forsøke å enes om hva målet skal være og hvordan det best kan oppnås med ressursene som står til rådighet.


4. I dialogen er forskjellighet og mangfold en ressurs.


5. Dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep og hersketeknikker.


6. Åpenhet, respekt og omtanke er sentrale dialogiske idealer.


7. Dialogen styrkes av konstruktiv ærlighet og kritikk.


8. Den som går inn i en dialog, må være villig til å la seg bevege av det som skjer i dialogen.


9. En samtale kan være mer eller mindre dialogisk. De fleste samtaler vinner på å gjøres mer dialogiske.


10. God ledelse og ytre struktur kan skape en god ramme for dialogen, men først og fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, personlig dialogisk engasjement.


Utdypning av dialogplakaten


Samarbeid


En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen, slik at alle kommer ut som ”vinnere”. Idealet er at alle som er med i dialogen, bidrar med dette for øye, etter beste evne.


Ideelt sett bør enhver også legge til rette for at de andre i dialogen får anledning til å yte sitt beste på samme måte. Her passer det å innføre uttrykket ”å spille hverandre gode”. En dialog er ikke så ulik samspillet i et godt fotballag: Jo bedre samspill spillerne skaper, desto bedre blir resultatet for laget som helhet – og dermed også for alle som er med i det.


En dialog kan være selvorganisert, det vil si at alle som er med i dialogen styrer den sammen, eller ledelsen av dialogen kan være delegert til en ordstyrer eller fasilitator. Å fasilitere betyr ”å legge til rette”. Oppgaven til fasilitatoren i en dialog er altså å legge til rette for at dialogen skal bli best mulig.


Målbevissthet


Ikke alle dialoger behøver å ha et mål utover selve samtalen, men mange dialoger har det. Når vi møtes for å ha en dialog, er det fordi samtalen skal svare på et behov, fordi vi vil oppnå noe med den, eller fordi resultatet av den skal brukes til noe. Det kan være at noen i dialogen trenger hjelp eller støtte fra de andre, at vi ønsker å bli bedre kjent, få overblikk over et


saksfelt, utvikle en felles forståelse eller et godt beslutningsgrunnlag, eller noe annet.


Uansett hva målet er eller hva slags oppgave dialogen skal løse, er det viktig at vi forholder oss til denne siden ved dialogen, både ved å være tydelige på hvilke mål vi selv har, og ved å være lydhøre overfor hvilke mål de andre som er med i dialogen, har. I tillegg kreves det vilje og evne til å enes om hvilke av disse målene vi skal forsøke å virkeliggjøre i dialogen.


Dette kan godt være flere enn ett mål, og målene kan godt endre seg i løpet av samtalen. Men man bør uansett forsøke å enes om hva målet til enhver tid er. Kjernespørsmålene i den forbindelse er:


Hva er grunnen til at vi har denne samtalen nå?

Hva skal den tjene til?

Metodebevissthet


Oppnåelse av ulike mål, krever ulike fremgangsmåter. Hvis målet for dialogen er å bli bedre kjent, kreves det en annen type innsats fra deltakerne enn hvis målet er å skaffe seg oversikt over et saksfelt.


En dialog er en samtale der deltakerne er klar over dette, og forsøker å velge fremgangsmåter som passer til målene som skal virkeliggjøres. Nøkkelspørsmålet her er: Hvordan legger vi opp samtalen slik at vi best mulig oppnår det dialogen skal tjene til?


Vurderingen av hvor mye eller lite tid man har til rådighet, spiller inn her: Spørsmålet i denne forbindelse er: Hvordan skal vi legge opp samtalen slik at vi får mest mulig ut av den på den tiden vi har til rådighet?


Forskjellighet som styrke


I dagens samfunnsdebatt fremstilles av og til forskjellighet som et problem, og ”medisinen” som ofte foreskrives er å gjøre folk mer like. I dialogen er idealet å se forskjellighet som en ressurs som kan gjøre dialogen mer interessant, mer verdifull eller mer produktiv. Hvis målet for en dialog for eksempel er å opparbeide oversikt over et saksfelt, vil perspektivmangfold blant dialogdeltakerne gjøre bildet rikere og mer interessant, enn hvis alle som deltar i dialogen i utgangspunktet ser verden på samme måte.


Det betyr ikke at forskjeller (for eksempel kulturforskjeller eller språkforskjeller) ikke noen ganger kan skape utfordringer i gjennomføringen av en dialog. Men i dialogen er ikke løsningen å gjøre folk mer like. Løsningen er å forsøke å tilrettelegge samspillet i dialogen slik at alle får bidra etter sine forutsetninger.


Åpenhet og herredømmefrihet


For å kunne enes om mål og fremgangsmåter i en dialog kreves åpenhet. Dette innebærer at dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep eller hersketeknikker der deltakerne


forsøker å lure, presse eller tvinge hverandre til å mene noe spesielt, eller tvinge igjennom et bestemt utfall av dialogen. I denne forstand er dialogen også herredømmefri.


Idealet om herredømmefrihet behøver ikke å innebærer at alle i dialogen skal bestemme like mye, eller at dialogen må organiseres som et løpende allmøte der alt som skjer fra minutt til minutt må begrunnes i enstemmige beslutninger. Noen ganger kan for eksempel målet for dialogen være gitt på forhånd ved at noen inviterer andre til en dialog om et bestemt tema:


”La oss møtes og ha dialog om dette!” Ofte kan også fasiliteringen av dialogen være satt bort til en fasilitator, som dermed bestemmer den løpende fremgangsmåten for dialogen.


Herredømmefriheten sikres i slike tilfeller ved at arrangørene eller fasilitatorene er åpne om målet for dialogen, hvordan dialogen er tenkt organisert, og om andre forhold av betydning, slik at dialogdeltakerne kan danne seg et bilde av hva de inviteres inn i, og si til seg selv: ”Dette vil jeg være med på.” Dette innebærer også retten til å trekke seg ut av dialogen. Og det innebærer retten til å være til stede i dialogen slik man selv ønsker og opplever som meningsfullt, så lenge det ikke ødelegger for den dialogiske prosessen. Noen kan for eksempel være tilfredse med å sitte å lytte til de andre, uten å si så mye selv, noe som må være tillatt.


Respekt og omtanke


At dialogen er definert som et samarbeidsprosjekt, innebærer at alt som kan bidra til å skape et godt samarbeidsklima, hører hjemme i dialogen. Herunder kommer respekt og omtanke.


Hvis man i en dialog greier å virkeliggjøre mottoet om å spille hverandre gode, er man allerede godt i gang med å oppnå dette. For man kan ikke spille andre gode med mindre man respekterer dem som kompetente medspillere og viser omtanke for dem ved å legge til rette for at de får virke på sitt beste.


Ærlighet og kritikk – og villighet til å la seg bevege


Dialog er ikke å avstå fra å si hva man tenker ved at man inntar en overdreven høflig og forsiktig holdning. Dialogen blir best når man åpent og ærlig sier hva man tenker. Denne ærligheten bør imidlertid ikke omfatte bare hva man mener eller er overbevist om. Man bør også være ærlig om hva man er usikker på, eller hva man ikke forstår.


Dialogen kan på denne måten også romme kritikk i den opprinnelige betydningen av ordet som betyr å skjelne eller granske. En viktig side ved denne kritikken er evnen til å stille spørsmål. Før man reagerer med vantro eller sinne over noe en annen sier eller gjør, spør man: ”Hva sa du egentlig nå?” ”Hvorfor sa/gjorde du det?” ”Mente du egentlig det jeg trodde jeg hørte?”


Kritikk i en dialog krever noe både av den som gir, og den som får kritikk. Den som gir kritikk må huske idealet om at man i dialogen skal spille hverandre gode. Derfor bør han forsøke å formulere kritikken på en måte som styrker den han kritiserer snarere enn å gjøre han liten. Og han bør søke å formulere kritikken på en måte som øker sannsynligheten for at man sammen oppnår det man skal. Kritikken bør med andre ord være granskende og konstruktiv. Den som får kritikk bør forsøke å motta kritikken som en tjeneste som gir ham mulighet for å se noe han hittil ikke har sett.


Dette bringer oss til et annet viktig trekk ved dialogen: Den som går inn i dialog må være villig til å la seg bevege eller endre av det som skjer i dialogen når det kjennes riktig og naturlig. Eller sterkere: Han oppsøker dialogen fordi han innser at han ønsker eller trenger den bevegelsen og den potensielt grensesprengende erfaringen som dialogen tilbyr.


Dialog og andre samtaleformer


I dagligtalen bruker vi ofte ord som dialog, samtale og debatt om hverandre, og i virkeligheten er det ikke alltid så lett å skille mellom disse samtaleformene. I rendyrket form er likevel en debatt noe annet enn en dialog. En debattant ”vet” hva han mener allerede før han går inn i debatten, og når han går inn i debatten er det ikke for å lære noe av andre, la seg berøre eller endre seg, men for å overbevise de andre om at han har rett. Ofte bruker han alle tilgjengelige retoriske knep for å oppnå det, om nødvendig også latterliggjøring og manipulasjon.


Debattanter kan også ha skjulte agendaer.


Noe av det samme kjennetegner den klassiske monologen når den har form av belæring, beordring eller forkynnelse, enten dette foregår i en religiøs, politisk eller moralsk


sammenheng.


Dette betyr ikke at debatten eller monologen er noe forkastelig som vi bør avstå fra. Alle samtaler behøver ikke være dialogiske. Men alle samtaler kan gjøres mer dialogiske – mer lik dialogen – og ofte (men ikke alltid) vil det være gode grunner for å gjøre dette, fordi man gjennom dialog kan oppnå noe viktig som ikke så lett kan oppnås på andre måter.


Dialogens grenser


De færreste dialoger er perfekte i den forstand at alle dialogens idealer virkeliggjøres. I virkelighetens verden må vi nøye oss med samtaler som er mer eller mindre dialogiske, og vi bør være tilfreds hvis vi greier å gjøre samtaler mer dialogiske.


Noen ganger kan vi også velge å innta en dialogisk holdning til noen som ikke selv er dialogiske i håp om at det over tid kan oppstå en dialog. Det er i orden så lenge man er klar over hva man gjør, og så lenge man ikke fremstiller samtalen man er med i som en fullverdig dialog, men bare som et mulig skritt på veien mot en slik dialog.


Dialogens gylne regel. Engasjement!


Kunnskap om hva en dialog er, og kunnskap om hva man kan gjøre for å tilrettelegge for gode dialoger, øker sannsynligheten for at gode dialoger oppstår. Men virkelig gode dialoger kan ikke skapes bare ved hjelp av ytre metoder eller teknikker. De krever et dialogisk sinnelag hos dem som deltar. Dette sinnlaget kan i noen tilfeller springe ut av en moralsk plikt: Jeg går inn i dialogen og retter meg etter dialogens regler fordi det er ”det rette” å gjøre. Best blir det likevel hvis deltakernes motivasjon ikke bare er bunner i moralsk overbevisning på denne måten, men i et ekte, opplevd engasjement og en fascinasjon for dialogen: At man går inn i dialogen fordi man opplever det som dypt engasjerende, meningsfullt og nyttig: At man opplever glede ved å strekke seg etter og uttrykke seg på en måte som er meningsfullt for de andre: At det kjennes viktig og interessant å lytte til de andre, fordi man vet at man på denne måten får tilgang til erfaringer, synspunkt og tanker som man ikke kan få tilgang til på noen annen måte. At man på denne måten skaper noe sammen, som det er dypt fascinerende å være med på: Og at man går inn i dialogen for å oppnå dette!



Rommet må ommøbleres etter pandemien!

Postet av Holistisk Forbund den 11. Mar 2021

Interreligiøst klimanettverk Norge

Hva er viktig i tida som kommer etter pandemien? Klarer vi å prioritere riktig i de virkelig store etiske og politiske temaene i vår tid?

Vi som skriver dette er representanter for ulike religioner og livssyn. Det som forener oss er blant annet et felles engasjement for livet på jorda, for særlig utsatte mennesker, truede dyr, planter og økosystemer. Og for generasjonene som kommer etter oss.

Vi er bekymret for om våre politikere, næringsliv og media blir for nærsynte, og ikke prioriterer tydelig reduksjon av klimagasser og vern av biodiversitet nå. Er vi for bundet opp i tradisjonell vekstøkonomi og gamle modeller? Bekymringen retter vi også til oss selv og våre tros- og livssynssamfunn; Har vi nok fokus på dette?  Og går vi selv foran med gode eksempler?  Pandemien har gjort oss alle mer nærsynte. Globalt blir vaksiner skjevt fordelt, økonomisk ulikhet og proteksjonisme øker mange steder. Under pandemien og nedstengninger blir de som allerede er mest utsatt for klimaendringer gjerne dobbelt utsatt.

Det er Stortingsvalg til høsten, og i november kommer et viktig klimatoppmøte i Glasgow som vil gjøre opp regnskap for om verdens land er på riktig spor etter Parisavtalen. Spørsmålet som skal besvares er om målet som sier «under 2 grader, helst ned mot 1,5 grader» temperaturøkning på jorden, nås. En viktig del av dette er også solidarisk «klimafinansiering» for at fattige land kan klare å nå sine mål og å tilpasse seg farlige klimaendringer. Som et rikt land må Norge bidra betydelig sterkere. Hvilke politikere vi stemmer inn for de neste fire årene er vårt ansvar som borgere.

I dag 11. mars mobiliserer vi sammen med tusener av interreligiøse representanter og grupper over hele verden i regi av Green Faith International. Vi tror religioner og livssyn på ulik måte kan være med å mobilisere for en felles og bærekraftig framtid.

Vi har ulike tros-kilder vi øser av, og ulike ord og praksiser.         

Sammen vil vi uttrykke at alle mennesker er unike og like verdifulle, og at vi på det dypeste er vevd sammen med alt annet skaperverk. En etikk og politikk som ikke kjemper for de store skogene, havene, elvene, øvrige økosystem og artsmangfoldet, er ikke gangbart i vår tid. En etikk og politikk må være framtidsrettet og rettferdig, særlig for de mest utsatte.

Sammen med tusener av andre i dag, vil vi oppfordre til en radikal ommøblering av «rommet etter pandemien»: Vi må sammen skape en kultur, politikk og etikk som heler livet på Moder Jord. Konkret handler dette om en drastisk reduksjon av utslipp og omlegging til fornybar energi. Det handler om radikalt vern av natur, vann, luft og økosystemer Og ikke minst en forsterket innsats for klimafinansiering og solidaritet med de fattigste og mest utsatte. I alt dette må vi debattere vekst-myten. Framover trenger vi å tenke og praktisere «degrowth» og sirkulærøkonomi. Forbruk og energi som ikke er bærekraftig må ut av det nymøblerte rommet.

Som representanter for ulike religioner og livssyn, vil vi gå foran. Vi har et felles ansvar. Etter pandemien vil vi ommøblere rommet.

Ibrahim Saidy, imam Darul-Salaam Islamic Center, Oslo

Ingrid Rosendorf Joys, Den katolske kirke, generalsekretær Samarbeidsrådet for tros- og livssyn

Patrik Swanstrøm, sekretær Holistisk Forbund

Dennis Jagestad, klima-ambassadør Buddhistforbundet i Norge


Sacred People – Sacred Earth


We are united by a fundamental belief that all people, all living things, and the Earth are sacred.

As we consider the state of the world today, our hearts overflow with concern.

We are frightened and frustrated by the damage that COVID-19 is inflicting on our communities. The pandemic has revealed cruel injustices. The vulnerable suffer the most severe impacts.

  

Our Ten Demands

 

ENERGY

100% renewable, clean energy for all!

Sustainable, affordable power for everyone – especially the 800 million people without access to electricity

 

FINANCE

Global finance aligned with compassionate values!

Increased financing – in COVID recovery and beyond – for sustainable industry, infrastructure and agriculture

 

EMPLOYMENT

Jobs and healthcare for all!

A just transition for workers impacted by climate change through job training, living wage and universal healthcare and insurance.

 

SELF-DETERMINATION

Respect Indigenous rights!

A strong defense for the legal rights of Indigenous communities and all environmental protectors

 

HOSPITALITY

Welcome for migrants!

Generous opportunities for climate refugees to migrate and establish new homes

 

RESTORATION

No more climate pollution!

Net-zero greenhouse gas emissions in wealthy countries by 2030; accelerated finance/technology transfers for global net zero before 2050

 

BIO-DIVERSITY

End the planet’s desecration!

No new fossil fuel exploration or infrastructure, no more deforestation; no more habitat or biodiversity loss

 

DIVESTMENT

Eliminate immoral investment!

No further financing or COVID bailouts for fossil fuels and exploitative agriculture

 

REPARATION

Climate reparations from wealthy countries!

Initiatives by wealthy countries in climate financing and technology transfer, in recognition of these countries’ colonialist and environmental debt

 

COMMUNITY

Bold faith community leadership!

Sustained, united action guided by the teachings of our diverse religions, ushering in an equitable, peaceful life for all.